One of those days

I går prøvde jeg som sagt å busse til og fra jobb. Det var behagelig, men på vei hjem var en helt annen historie.

 

Jeg var sliten etter en dag full av ny lærdom og mange nye inntrykk, full buss og da en gjeng med ungjenter i bussen som satt å lo konstant i 15 minutter. Jeg skulle ønske så hardt at jeg hadde hatt med meg ørepropper så jeg kunne ha hørt på musikk, men såklart så hadde jeg jo ikke tenkt på det kvart på seks på morgenen..

 

Det begynte å nærme seg mitt bussstopp, endelig skulle jeg få slippe den latteren. du vet når du blir så opphengt, at du bare hører den ene tingen og for hver gang du hører det, så blir lyden bare høyere og mer irriterende.. DEN FØLELSEN!

Jeg trykket optimistisk på knappen, og følte meg lettet i det jeg gikk ut av bussen. Endelig skulle jeg hjem, men så innser jeg.. POKKER!!! Jeg hadde gått av bussen for tidlig! 3 hele bussstopper for tidlig, så jeg måtte da gå ekstra i 10 minutter i motbakke og motvind. Jeg var sliten og sur fra før av, og ble i grunn ikke mindre av min lille feil heller.. 

 

Men på den positive siden, fikk jeg i meg litt frisk luft, roet ned hode etterhvert..Og enda en liten gåtur, etter 7,5 timer på beina på jobb.. Optimist ;) heheh

 

I dag derimot, har jeg min første kveldsvakt, og har bestemt meg for å kjøre. Jeg sitter å grubler på hva jeg skal ha med som middag i dag.. 

 

 

 



2 kommentarer

Weronica

13.01.2014 kl.01:16

Dette er en av grunnene til jeg kjører. Glad jeg slipper bussen :-)

Jenta di <3

15.01.2014 kl.09:11

hahaha.. huff.. ikke meninga å le,men du er ganske morsom :*

Skriv en ny kommentar

hits