How we met..

Nå er det altfor lenge siden jeg har blogget dere, og jeg beklager, men her i heimen har det vært sykdom, jobb, jobb og atter jobb.. Og ikke minst kjærlighet, MASSE kjærlighet!!

It's official, i got myself a girlfriend!

Det som er morsomst av alt, er jo at det er my firsk girl-crush EVER, som er min kjæreste..

I dag gikk vi en runde rundt Tunevannet i stiv kuling, I might add. Og på veien gikk vi ned memory-lane, fra hvordan ting startet med oss i det hele tatt. Grunnen til dette, er jo at Tunevannet var det stedet vi møttes å gikk turer, bare for å ha et påskudd for å være sammen for litt over ett år siden.




Vi møttes for snart halvannet år siden, tilfeldig på fest. Vi fikk super connection, som ingen av oss hadde kjent før.Vi syns jo dette var spennende, og ville bli bedre kjent.



Men det viste seg at det ble vanskelig etterhvert, for etterhvert så viste det seg at det var mer enn vennskapelige følelser mellom oss. Og våre situasjoner tilsa at dette kunne vi ikke gjøre noe med.  Vi tok hver vår avgjørelse om å bli i hvert vårt forhold, Ole og jeg gav vårt forhold en ny og siste sjangse. Vi hadde ikke hatt noe å gjøre med hverandre på godt over ett år, annet enn ett par veldig tilfeldige møter. 

Jeg for min del kan jo bare snakke for meg selv, men jeg kjente helt klart ved disse møtene at det var mer igjen av de følelsene jeg hadde for henne fra tidligere. Min situasjon var veldig forandret for jeg var både alene og ute av skapet.. Men hennes var den samme. Jeg dyttet tanken bort, frøs følelsene og prøvde å legge det bak meg som man hør og bør når kjærlighet ikke blir gjengjeldt ( trodde jeg). Og jeg prøvde å gå videre..

I januar møttes vi igjen, denne gangen var vi for første gang i samme situasjon, begge single, og etter noen møter, kjente jeg at min isklump av et hjerte tinte sakte men sikkert.. Det viste seg at det var veldig gjensidig. 



I løpet av det året som er gått, har ingen av oss glemt hverandre, snarere heller prøvd å glemme og fornekte det som egentlig allerde var så klart i hjertene våre. Og det er at vi faktisk hører sammen. Det er ikke til å ta feil av når man setter seg i armene til sin kjære og kjenner at, her, hører jeg hjemme, og en fred og ro legger seg i sjela og man sitter bare å smiler fra øre til øre og teller sommerfugler.



Home is where the heart is, and it seems like you had it all along.

2 kommentarer

Margrethe

23.02.2012 kl.18:14

Så utrolig koselig lesing! At man er så betatt av noen er herlig! Dere er jo så vakre sammen også! Gratulerer så mye også! Klem

Ida

25.02.2012 kl.00:26

Margrethe: Tusen takk snuppa!! Klem

Skriv en ny kommentar

hits